![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoNJHlnHQXGg2CV3YbVorRb1MA950_7EzW5kJmXv7ENQcvjPBUBkemLAxL5-ygGxkWz9odabkwyhfhmYplAf-ScsAYGpWSapTAlO8NpWqkBBudUySfyWi0nKVC_fg8XVW-6sulK1Yq1AQ/s200/karbon1.jpg)
For 200 millioner år siden var jeg et karbonatom i et blad som falt ned på bakken i Ullsrødparken en høskveld den 29 September.Etter noen dager visnet bladet da kom bakterier og andre nedbrytere for å ta seg av planterestene. Jeg ble en del av bakterien og endte opp i lufta da bakterien døde. Da jeg hadde vært i lufta en god stund løste jeg meg opp i havvannet, og ble spist av en stor torsk. Da fisken døde sank den ned på havbunnen og ble dekket av mange lag med jord og sand. Etter dette ble jeg en del av et oljemolekyl og holdt meg i ro langt under bakken i 100 millioner av år. En vakker dag ble jeg hentet opp fra en oljebrønn og solgt som fyringsolje til mange steder i verden. Inne i ovnen forandret jeg meg, og endte opp i lufta igjen. Da jeg hadde været i lufta en god stund kom jeg igjen nær et blad, og etterhvert forsvant jeg inn i bladet. Da høsten kom visnet bladet, og bakterier og andre nedbrytere kom for å ta seg av planterestene. Jeg ble også denne gangen en del av bakterien og endte opp i lufta da bakterien døde. Karbonkretsløpet er en evig runddans, alt skjer om og om igjen som en sirkel. Etter dette ville jeg sansynelig viss ende opp i luften igjen og alt skjer sikkert omigjen.
av: victoria marianne 10b
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar