1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer kommer som regel av bakterier eller virus. De kalles også for mikroorganismer, fordi det ikke går an å se dem uten mikroskop.
2. Forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Infeksjon- Infeksjoner er sykdommer som skylles bakterier eller virus.Eksempel: Lerpa
b) Mikroorganisme- Det er organismer, som er så små at vi ikke kan se dem uten et mikroskop. Eksempel: bakterier og virus
c) Pest- Det er bakterier som smittes over fra gnagere til mennesker. De er svært smittsomme og de finnes tre typer pest: byllepest, lungepest og septilkjemisk pest. Eksempel: svartedauend) Farsott- Når en sykdom spres så raskt at sunne, friske mennesker dør i løpet av et døgn, kalles det farsott.Eksempel: Kolera.
3. Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel til hvert:
a) Kronisk sykdom- Det er sykdommer som ikke er smittsomme og som man heller ikke kan dø av. Men disse sykdommene kan ikke helbredes, bare lindres. Eksempel: Diabetes og migrene.
b)Akutt sykdom- Det er kortvarige sykdommer, som ikke alltid er ventet. Eksempel: Epilepsi og hjerneslag
c)Pandemi- Pandemi er når sykdommer rammer mennesker og dyr over et stort område.Eksempel: Spanskesyken (en dødlig form for influensa)
d) Epidemi- Epidemi er når sykdommer som spres raskt mellom mennesker, og det får utbrudd. Eksempel: Skarlagensfeber og meslinger
4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblmer når du reiser til varmere land?
Foreslå minst tre ting.- Men kan spise melkeprodukter, for melkesyrebakteriene kan ta knekken på bakterier i fordøyelsessytemet.- Sørge for at maten man spiser er gjennomstekt.- Ikke drikke vann av springen, men kjøpe vann på flasker.
5. Hva er toksiner?
- Toksiner er giftige stoffer fra bakterier.
6. Hvordan formerer bakteriene seg?
-Bakterier oppstår av kun en celle, og når denne deler seg, blir det flere bakterier. Dette kan skje hvert 20 minutt.
7. Ta utgangspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30. minutt.
Hvor mange bakterier har det blitt etter
a) 2 timer?- 2^4 = 16. (men blir det egentlig ikke 15? For hvis man tegner den ene cellens formering, så får jeg 15 ..)
b) Ett døgn?- 2^48 = 281 474 976 710 656.
8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- bakterier kan formere seg selv fordi de er levende organismer, mens virus trenger hjelp av levende celler. Virus er mye mindre enn bakterier og fordi virus ikke er levende virker ikke antibiotika på dem, men det gjør det på bakterier.
9. Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus.- influensa, kopper, AIDS, leverkreft og hepatitt (betennelse i leveren)
10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det var?
- Huden er kroppens ytre forsvar. Huden består av kjertler som lager bakteriehemmende stoffer. Det er også en masse bakterier på huden som er "snille", som hindrer skadelige bakterier i å formere seg.
11. Hva består kroppens indre forsvar av?- Immunforsvaret består av:
- Slimhinner, som gjør det vanskelig for bakterier å komme inn i kroppscellene.
- Flimmerhår, som gjør at partiklene (som inneholder bakterier) blir fraktet opp fraluftveiene og til halsen.
- Magesyre, som dreper de flest bakteriene i magen.
12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
-Det vil si at man ikke vil få sykdommen to ganger i løpet av livet. Men det er en liten sjanse for at man kan få det, men den er så liten at det ikke pleier å skje. Grunnen til at man blir immun mot noen sykdommer er at en type hvite blodceller, også kalt hukommelsesceller, vil kjenne igjen noen virus som allerede har vært i kroppen.
13. Hva er allergi? Hvilke allergier har du hørt om?
- Allergi er når man er overfølsomme mot noen spesielle stoffer, at man ikke tåler dem. Når man er allergisk kan man reagere med at man hovner opp, klør, eller har andre ubehageligheter. - Allergier jeg har hørt om: gress, bjørk, astma, allergisk mot parfyme, allergisk mot nøtter, kullsyre (i brus), pelsdyr ..
14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper bakterier. Den første formen for antibiotika var penicillin. Antibiotika kan ikke ta knekken på virus, men er som sagt svært effektiv mot bakterier.
15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Fordi forkjølelse og influensa er forårsaket av virus, noe antibiotika ikke funker på.
16.a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- At antibiotikaen ikke fungerer mot sykdommen, og det er fordi det har oppstått mutasjoner i bakterien.
b) Hva er multiresistente bakterier?- Det er bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
17.a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?- For at bakteriene ikke skal få overtaket, slik at ikke skal finne måter å forandre seg på(mutasjoner). Hvis de gjør det, blir man motstandsdyktige.
b) Hva mener vi med å forebygge sykdom?- Forebygging av sykdommer, er at man klarer å beskytte seg mot sykdommer før man får den. Det er derfor man tar vaksiner. Da sprøyter man inn døde bakterier eller virus i blodet. Immunforsvaret reagerer som om det skulle vært en "ekte" sykdom. Så når/hvis man da får sykdommen, så er man immune.
18. Hva er parasitter?
- Parasitter, også kalt snyltere, kan leve i kroppen vår. De kommer fra noen infeksjoner som skyldes encellete dyr. Noen av parasittene kan føre til mage- og tarmproblemer. En type parasitt, som ble funnet i Maridalsvannet høsten 2007, Giardia, kan man få i seg gjennom å drikke vann.
tirsdag 6. mai 2008
mandag 10. mars 2008
Gentenologi uke 11
Anvendelse av geneteknologi.
Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker: hvorfor:
Grunnen til at DNA kan brukes til å oppklare kriminalsaker er fordi vis du f. eks har et hårstrå fra en morder, å du har en mistenkt i saken så kan du ta en DNA test å se om de hårstråa kom fra samme person.Hvordan:
Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har:
En gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom. Eller om de er bærer av et sykdomsframkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller som barna dine kan arve. Svakhetene er at en gentest ikke kan si 100 % sikkert om du kommer til å få den sykdommen.
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Fordeler: fordeler med å ta en gentest er jo at du får vite om det er mulighet for at du har den sykdommen eller ikke, selv om det ikke er 100 % sikkert.Ulemper: Ulemper ved å ta en gentest er jo å få vite at du kan få en sykdom som er arvelig, altså vis du skal ha barn så kan de få den sykdommen.
Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker: hvorfor:
Grunnen til at DNA kan brukes til å oppklare kriminalsaker er fordi vis du f. eks har et hårstrå fra en morder, å du har en mistenkt i saken så kan du ta en DNA test å se om de hårstråa kom fra samme person.Hvordan:
Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har:
En gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom. Eller om de er bærer av et sykdomsframkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller som barna dine kan arve. Svakhetene er at en gentest ikke kan si 100 % sikkert om du kommer til å få den sykdommen.
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Fordeler: fordeler med å ta en gentest er jo at du får vite om det er mulighet for at du har den sykdommen eller ikke, selv om det ikke er 100 % sikkert.Ulemper: Ulemper ved å ta en gentest er jo å få vite at du kan få en sykdom som er arvelig, altså vis du skal ha barn så kan de få den sykdommen.
tirsdag 4. mars 2008
Geneteknologi: Uke 10
Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer:
Genmodifiserte organismer er organismer der gener er blitt endret ved hjelp av genteknologi. man genmodifiserer organismer ved at organismet får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes.
Jeg kan gi eks. på mat som er genmodisfisert og årsaken til det:
Tomat er mat som er genmodisifisert. Når man genmodifisrer blir den ikke så mye som den egentlig hadde blitt. Dette har de fått til med å snu det genet som er årsak til at modne tomater blir myke, slik at genet ikke virker lenger. Dermed kan tomaten stå i åkeren helt til den er moden. Tomaten kan transporteres og lagres uten kjøling.
Epler, jordbær, pærer blir også genemodifisert.
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter:
Fordeler:
- At det er utviklet til å være motstandsdyktige mot ugrasmiddelet Roundup.
- Tomater med genemodifiserte tomater kan tåler transport og lagring uten frysing.
- I dag produserer genmodifiserte bakterier insulinet.
Ulemper:
- Alle andre vekster i åkeren dør når man sprøyter det inn i et produkt.
-
Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres:
Insulin er et protein som blir produsert i kroppen vår, og som regulerer opptaket av sukker fra blodet til cellene. Mennesker som har diabetes type 1 ( sukkersyke), prodiserer ikke nok insulin. De må derfor tilføre insulin jevnlig til kroppen ved hjelp av sprøyter.
Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker:
PCR er en metode for å oppkopiere DNA-biter i store mengder. Kriminaltekniker bruker ofte denne metoden når de har bare noen få celler, og de er redde for å miste arvematrialet fra disse cellene. Ved å tilsette en PCR-miks, som består av blandt annent anzymer og korte DNA-biter (såkalt " pirnere"), kan vi kopiere bestemt DNA-områder et stort antall ganger.
En DNA-prøve vil innholde mange fragmenter som skilles under elektroforesten. Lengdene fra fragmentene vil variere fra person til person fordi vi har forskjellig baserekkefølge i vårt DNA. Fragmentene danner en DNA-profil (serie med bånd) som er typisk for hvert menneske.
Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har:
· EN gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom, eller om du er bærer av et sykdomsfremkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller at det er noe barna dine kan arve.
· En gentest kan gi svar, som sagt over, på om du f. eks er bærer av et sykdomsfremkallende gen som kommer til å gjøre deg eller baran dine syke.
· Svakhetene til en slik test er at den ikke kan gi 100% sikre svar pga
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Fordeler:
- At en vet om barnet er syk eller ikke.
- At en vet om barnet kan få det.
Genmodifiserte organismer er organismer der gener er blitt endret ved hjelp av genteknologi. man genmodifiserer organismer ved at organismet får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes.
Jeg kan gi eks. på mat som er genmodisfisert og årsaken til det:
Tomat er mat som er genmodisifisert. Når man genmodifisrer blir den ikke så mye som den egentlig hadde blitt. Dette har de fått til med å snu det genet som er årsak til at modne tomater blir myke, slik at genet ikke virker lenger. Dermed kan tomaten stå i åkeren helt til den er moden. Tomaten kan transporteres og lagres uten kjøling.
Epler, jordbær, pærer blir også genemodifisert.
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter:
Fordeler:
- At det er utviklet til å være motstandsdyktige mot ugrasmiddelet Roundup.
- Tomater med genemodifiserte tomater kan tåler transport og lagring uten frysing.
- I dag produserer genmodifiserte bakterier insulinet.
Ulemper:
- Alle andre vekster i åkeren dør når man sprøyter det inn i et produkt.
-
Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres:
Insulin er et protein som blir produsert i kroppen vår, og som regulerer opptaket av sukker fra blodet til cellene. Mennesker som har diabetes type 1 ( sukkersyke), prodiserer ikke nok insulin. De må derfor tilføre insulin jevnlig til kroppen ved hjelp av sprøyter.
Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker:
PCR er en metode for å oppkopiere DNA-biter i store mengder. Kriminaltekniker bruker ofte denne metoden når de har bare noen få celler, og de er redde for å miste arvematrialet fra disse cellene. Ved å tilsette en PCR-miks, som består av blandt annent anzymer og korte DNA-biter (såkalt " pirnere"), kan vi kopiere bestemt DNA-områder et stort antall ganger.
En DNA-prøve vil innholde mange fragmenter som skilles under elektroforesten. Lengdene fra fragmentene vil variere fra person til person fordi vi har forskjellig baserekkefølge i vårt DNA. Fragmentene danner en DNA-profil (serie med bånd) som er typisk for hvert menneske.
Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har:
· EN gentest er en undersøkelse som kartlegger hva slags genvarianter en person har. Noen genvarianter kan medføre at du er disponert for å få en sykdom, eller om du er bærer av et sykdomsfremkallende gen som kommer til å gjøre deg syk senere i livet, eller at det er noe barna dine kan arve.
· En gentest kan gi svar, som sagt over, på om du f. eks er bærer av et sykdomsfremkallende gen som kommer til å gjøre deg eller baran dine syke.
· Svakhetene til en slik test er at den ikke kan gi 100% sikre svar pga
Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/”frikjenne” sykdommer:
Fordeler:
- At en vet om barnet er syk eller ikke.
- At en vet om barnet kan få det.
Ulemper:
- At det ikke er 100% sikker at den testen er sikker.
- Om en person for høre at den er frisk men er det ikke.
mandag 25. februar 2008
Genteknologi: Uke 9
Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose):
Dannelse av kjønnsceller (meiose) skjer fra stamceller i eggstokkene og testiklene. Ved befruktning, smelter en eggcelle og en sædcelle sammen. Resultatet blir en befruktet eggcelle. Stamceller er uspialiserte celler som har evne til å dele seg og være opphav til spesiliserte kroppsceller. Kjønnscellene (eggceller og sædceller) innholder bare 23 DNA-molekyler. når de blitt satt sammen får de 46 kromosomer i hver celle. Dannelsen skje rigjennom en proses så til slutt er resultatet fire datterceller ( enten sædceller eller eggceller) med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle cellene har forskjellig arvematriale.
Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke:
Cellene har ulike funksjon og ulikt utseende fordi ulike gener har vært eller er aktiv i de forskjellige celletypene.
Jeg vet hva genenes "rolle" er:
Genenes roller at gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktiv betyr at oppskriften nå brukes til å produsere proteiner.
Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar:
Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer, hvor to og to er homologe og danner par. To homologe kromosomer har lik lengde, og de innholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggcelle og de andre fa farens sædcelle. Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle. Et gen er en bestemt del av kromosomel, og dette genet finnes på begge kromosomet, og dette genet finnes på begge kromosomene i paret. Det er derfor to varianter av hvert gen i en vanlig celle. Hvert kromosompar kan ha like eller forskjellihe varianter av et gen.
Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn:
Jeg kan forklare "arvelige sykdommer":
"Arvelige skydommer" skyldes/ kommer fra at det oppstår en feil i et enkelt gen fører til at proteinet som genet koder for ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet kan ha en viktig rolle i cellen kan slike genfeil go alvorlige sykdommer.
Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive:
Cystisk fibrose er en recessiv arvelif sykdom. Huntingtonssykdommen er en dominant sykdom. Familiær hyperkolesterlemi er en dominant sykdom. Og til slutt er det brystkreft som er en dominant genvariant.
Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer:
En arvelig sykdom kalt Cystisk fibrose er en av de vaneligste arveelige sykdommene.Denne sykdommen er recessiv. CF skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromosom nr.7. Sykdommen fører blant annet til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette igjen lungene. Det er også vanelig med gjentatte infeksjoner. Behandling: slimløsende medisin, antibiotika, lungetransplantasjon og trening har forbyggende effekt. En annen arvelig sykdom som heter Huntingtons sykdom som er en dominant sykdom. Sykdommen skyldes en genfeil på Huntingtin-genet som er lokalisert på kromosom 4. Genfeilen medfører produksjonen av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernsvinn. Vanelig sykdimstegn er f.eks ufrevilig bevegelse og deprisjon. Behanlding av denne sykdommen en del medikamenter kan dempe de ufrivillige bevegelsene og depresjonene, men ikke stanse utviklingen.
Familiær hyperkolesterolemi er en dominant sykdom. de som har sykdommen har en defekt HF-gen. Årsak og sykdomstegn skyldes en mutasjon på et gen som ligger på kromosom nr. 19. og som fører til at leveren ikke greier å bryte ned det farlige kolestrolet i blodet. konsekvensen er massive fettavleiringer i blodårene, og svært høy risiko for hjerninfark i relaktiv ung alder. behandles med medisin som dreper kolestrolet.
Brystkreft er en arvelig sykdom som dominant genvariant. Årlig dør ca. 700 av sykdommen. Årsaken er at det skyldes en mutasjon i BRCA-henet. Når dette genet er mutert er risikon stor for at veksten skal komme ut av kontroll og at kreft utvikles.
Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”:
Forskjellen på "arv" og "miljø" er at arv er det man arver det som er i kroppen mens miljø er det vi vokser opp i, som påvirker vår atferd, vår mulighet og være interesser.
Egenskaper som blir bestemt av "arv" er blodtype, fargeblindhet, downs syndrom og øyenfarge. Egenskaper som blir bestemt av "miljø" er kristen. kort hår og analfabet.
Egenskaper som blir bestemt av begge er: temprament, høyde, musikalitet og spenst.
Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå:
Mutasjon er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematrialet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spntant, vedpåvirking av radioaktive stråling eller kjernikalier, eller ved bruk avgenteknologi.
Dannelse av kjønnsceller (meiose) skjer fra stamceller i eggstokkene og testiklene. Ved befruktning, smelter en eggcelle og en sædcelle sammen. Resultatet blir en befruktet eggcelle. Stamceller er uspialiserte celler som har evne til å dele seg og være opphav til spesiliserte kroppsceller. Kjønnscellene (eggceller og sædceller) innholder bare 23 DNA-molekyler. når de blitt satt sammen får de 46 kromosomer i hver celle. Dannelsen skje rigjennom en proses så til slutt er resultatet fire datterceller ( enten sædceller eller eggceller) med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle cellene har forskjellig arvematriale.
Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke:
Cellene har ulike funksjon og ulikt utseende fordi ulike gener har vært eller er aktiv i de forskjellige celletypene.
Jeg vet hva genenes "rolle" er:
Genenes roller at gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktiv betyr at oppskriften nå brukes til å produsere proteiner.
Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar:
Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer, hvor to og to er homologe og danner par. To homologe kromosomer har lik lengde, og de innholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggcelle og de andre fa farens sædcelle. Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle. Et gen er en bestemt del av kromosomel, og dette genet finnes på begge kromosomet, og dette genet finnes på begge kromosomene i paret. Det er derfor to varianter av hvert gen i en vanlig celle. Hvert kromosompar kan ha like eller forskjellihe varianter av et gen.
Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn:
Jeg kan forklare "arvelige sykdommer":
"Arvelige skydommer" skyldes/ kommer fra at det oppstår en feil i et enkelt gen fører til at proteinet som genet koder for ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet kan ha en viktig rolle i cellen kan slike genfeil go alvorlige sykdommer.
Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive:
Cystisk fibrose er en recessiv arvelif sykdom. Huntingtonssykdommen er en dominant sykdom. Familiær hyperkolesterlemi er en dominant sykdom. Og til slutt er det brystkreft som er en dominant genvariant.
Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer:
En arvelig sykdom kalt Cystisk fibrose er en av de vaneligste arveelige sykdommene.Denne sykdommen er recessiv. CF skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromosom nr.7. Sykdommen fører blant annet til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette igjen lungene. Det er også vanelig med gjentatte infeksjoner. Behandling: slimløsende medisin, antibiotika, lungetransplantasjon og trening har forbyggende effekt. En annen arvelig sykdom som heter Huntingtons sykdom som er en dominant sykdom. Sykdommen skyldes en genfeil på Huntingtin-genet som er lokalisert på kromosom 4. Genfeilen medfører produksjonen av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernsvinn. Vanelig sykdimstegn er f.eks ufrevilig bevegelse og deprisjon. Behanlding av denne sykdommen en del medikamenter kan dempe de ufrivillige bevegelsene og depresjonene, men ikke stanse utviklingen.
Familiær hyperkolesterolemi er en dominant sykdom. de som har sykdommen har en defekt HF-gen. Årsak og sykdomstegn skyldes en mutasjon på et gen som ligger på kromosom nr. 19. og som fører til at leveren ikke greier å bryte ned det farlige kolestrolet i blodet. konsekvensen er massive fettavleiringer i blodårene, og svært høy risiko for hjerninfark i relaktiv ung alder. behandles med medisin som dreper kolestrolet.
Brystkreft er en arvelig sykdom som dominant genvariant. Årlig dør ca. 700 av sykdommen. Årsaken er at det skyldes en mutasjon i BRCA-henet. Når dette genet er mutert er risikon stor for at veksten skal komme ut av kontroll og at kreft utvikles.
Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”:
Forskjellen på "arv" og "miljø" er at arv er det man arver det som er i kroppen mens miljø er det vi vokser opp i, som påvirker vår atferd, vår mulighet og være interesser.
Egenskaper som blir bestemt av "arv" er blodtype, fargeblindhet, downs syndrom og øyenfarge. Egenskaper som blir bestemt av "miljø" er kristen. kort hår og analfabet.
Egenskaper som blir bestemt av begge er: temprament, høyde, musikalitet og spenst.
Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå:
Mutasjon er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematrialet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spntant, vedpåvirking av radioaktive stråling eller kjernikalier, eller ved bruk avgenteknologi.
mandag 11. februar 2008
Gentenologi uke 7
Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:
Cellekjernen:
I cellekjernen finnes det arvematrialet, DNA, som styrer aktivitetene i cellen. DNA innholder oppskriftene ( genene) på proteiner.
Cytoplasmaet og cytosol: er alt innenfor cellemembranen unntatt cellekjernen. Cytoplasmaet onnholder organcellene og en seig væskse som kalles cytosol.
Mitokondrier: I mitikondriene spaltes enkle næringsstoffer til vann katbondioksid
og energi. smtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding. Mitokondriene har sitt eget DNA.
Indre kanalsystem: Kanalsystemet har som funksjon å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.
Ribosom: Ribosomene bygger opp proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i gang.
Cellemembran: er en hinne som omgir celleinnholdet og kontrollerer stofftransporten imm og ut av cellen.
Jeg vet DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av:
arvematrialet inni en celle består av lange trådaktige strukturer. Disse trådene er DNA. DNA er en forkortelse for deoxyribonukleinsyre. Hos mennesket er det vanelgsvis 46 DNA-molekyler i en celle. Det er 46 DNA-molekyler i en celle, for man får 23 slike molekyler av hver av foreldrene. DNA danner en dobbel spiral omtrent som en spiralsnodd stige. Sidene på stigen er bygd opp av sukker og fosfatgrupper. Stigtrinnene er bygd opp av basepar. Det finnes fire forskjellige baser: adenin(A), tymin(T), cytosin(C) og guanin(G).
Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:
Et gen er en liten del av DNA som innholder oppskriften på et bestemt protein. Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre. Genene utgjør bare 3% av DNAet. Hvilk funksjoner resten av DNAet har, er i stor grad ukjent. Men deler har sannsynligvis med regulering av gener å gjøre.
Jeg kan fortelle om protinets roller i kroppen vår:
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktiv betyr at oppskriften nå brukes til å produsere proteiner. Proteinene har stor betydning for hvordan cellene er bygd opp og hvilken oppgave cellene har. Proteinene er derfor med på å bestemme hvilk egenskaper vi har. Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoffer mens andre proteiner er ezymer som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.
Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein:
Proteinsyntesen starter først med at det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Denne kopien kalles RNA. Dette skjer ved at DNA åpner seg ved hjelp av et enzym. Nye baser settes inn på den ene halvdelen av DNA og dannes RNA. Når kopieringen er ferdig løsner RNA, og DNA lukker seg igjen. RNA går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet, hvor den fester seg til et ribosom. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskrift på RNA. Tre baser på RNA koder for en bestemt aminosyre. Kodene avleses etter tur. Aminosyrenes transportmolekyler frakter aminosyrene til riktig plass i det voksende proteinet. Proteinet er ferdig når hele RNAmolekylet er avlest og alle aminosyrene er koblet sammen.
Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:
1I menneskeceller er arvmatrialet delt opp i 46 DNA-molekyler.
her ser du fire av dem i en celle:
2 Før cellen begynner å dele seg lages det er kopi av hvert DNA- molekyl. Dette gjennomgår under lenken "kopiering av DNA":
3 DNA-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer. Kjernemembranen forsvinner:
4 Kromosomene samles på midten av cellen:
5De to kopiene trekkes til hver sin side av cellen:
6 Cellen deler seg, og kromosomene kveiles ut igjen. Det dannes ny kjerne. Resultat: To dattarceller med der samme arvematrialet som morcellen:
Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannynlighet for at en egenskapnedarves:
onsdag 30. januar 2008
Bokrapport om Annas barn
Innledning:
Denne ungdomsromanen ble utgitt i Bærum i 1991 av Unni Lindell. Boken har blitt oversatt til mer en ti språk. Unni Lindell er en norsk forfatter, frilandsjournalist og oversetter. Hun viste som ti åring at det var forfatter hun ville bli. Hun begynte med å sende små dikt til ukeblader før henne debutterte med ungdomsromanen ” Den grønne dagen”. Hun er kåret til Norges beste ungdomsbokforfatter. Men mest kjent er hun får kriminalromanene ”Cato Isakksen”.
Handelingsreferat:
Denne romanen handler Anna som er fjorten år, snart femten. En sommerferie er hun på hytta sammen med foreldrene og hennes bror Karl Martin. Anna møter en gutt denne sommeren som het Didrik som er seksten år, hun blir forelsket i han. En dag kommer bestevenninnen hennes Amanda på besøk opp på hytta. Når Amanda kommer opp på hytten tar Anna henne med får å møte Didrik som er hennes store sommerflørt. Men Amanda blir også forelsket i ham, å flørter med han rett foran Anna. Anna blir veldig sur å gleder seg til Amanda skal reise hjem. Amanda drar og Anna har Didrik for seg selv igjen. En dag møter hun Didrik på stranden og etter en stund blir hun med han opp på hytta der det var ingen hjemme. Før Anna vet ordet av det ligger de nakne i sengen. Anna har hatt sex for første gang. Hun ville egentlig ikke. Hun bare gjorde det, hun var redd for å være den siste som ”gjør det”. Forvirret og usikker reiser hun tilbake til byen. Så kommer høsten, kald og mørk. Sakte går det opp for Anna at noe er forandret. Hun er gravid. Det blir mye krangling med foreldrene når hun forteller dem og Didrik har fått seg ny kjæreste.
Oppbygging:
Romanen var oppbygd på en hovedhandling som var Annas tabbe hun gjorde den sommerferien på hytta. Men hovedhandlingen strekker seg over fen bihandlinger der Didrik hadde begynt på ett nytt liv etter sommerflørten uten at han viste om hva Anna gikk igjennom.
Romansjanger:
Denne romanen var helt klart en ungdomsroman. Her tror jeg forfatteren prøvd å nå fram til ungdommer, hva som kan skje. Budskapet i boka peker rett på ungdomsmiljøet.
Miljøet i romanen:
I handlingen er miljøet bygdemiljø. Får selve handlingen starter opp hytten hos Didrik. Men den handlingen forsetter videre i bymiljø når Anna kommer hjem fra hytte turen den sommeren og finner ut at hun er gravid.
Personkarakteristikker:
Anna er hovedpersonen hun er fjorten år denne sommeren men blir femten snart. Anna begynner i 9. klasse. Anna har vanelig høyde til alderen sin, men litt tynn. Hun har brunt skulderlangt hår og brune øyne. Hun er en vanlig ungdom som har sine fristelser. I Begynnelsen av romanen er hun veldig tynn og spinkel. Men etter hvert når hun er gravid blir hun kraftigere, og får større mage. Oppførselen har også endret seg, hun er ikke lenger ute sammen med vennene sine, ligger bare å sover inne. Mot slutten av romanen blir hun fort sur og krangler mye.
Den andre hovedpersonen er Didrik som er seksten år. Han har lyst hår og er har svært brun hudfarge. Han merker ikke stort forandring før og etter hendelsen men de har sine krangler og kommer til enighet. De andre personene i romanen var foreldrene og broren Karl Martin. Her oppstår det også mye krangling da de finner ut at Anna er gravid. Men ellers er foreldrene svært omsorgsfulle og tar vare på Anna.
Budskap i romanen:
Unni Lindell skriver ekte og ikke fult så hyggelig om unge ungdommers forelskelse, og om et barn som får barn. Hun gir en veldig skremmende fremstiling av fjorten år gamle Anna og hennes forelskelse, redsel og fortvilelse. Forfatteren i bok prøvd å få fram budskapet om hva som han skje/ konsekvensene om å ha samleie i en så tidelig alder.
Fortellermåte:
Handlingen i romanen kom fram ved at alt viste seg etter noen måneder hva konsekvensen av sex den sommeren ble til. Fortfatteren skriver i 3.person det vil si at hun selv er forteller og ikke en av personene i boka.
Konklusjon:
Det er en sterk og spennende roman. Handlingen var ganske skremmende. Igjennom hele bok tenkte Anna tilbake på hendelsen den dagen i sommerferien. Alt forandret seg totalt etter det. Min mening om bok er at det er en veldig spennende bok som jeg tror mange ungdommer burde lese, fra alderen 13 å oppover kanskje. Den har sterke hendelsen som kan slå kraftig tilbake, man tenker veldig mye over ting når man leser denne boken. Den var kjempe bra!
Av: Victoria Marianne 10B
Denne ungdomsromanen ble utgitt i Bærum i 1991 av Unni Lindell. Boken har blitt oversatt til mer en ti språk. Unni Lindell er en norsk forfatter, frilandsjournalist og oversetter. Hun viste som ti åring at det var forfatter hun ville bli. Hun begynte med å sende små dikt til ukeblader før henne debutterte med ungdomsromanen ” Den grønne dagen”. Hun er kåret til Norges beste ungdomsbokforfatter. Men mest kjent er hun får kriminalromanene ”Cato Isakksen”.
Handelingsreferat:
Denne romanen handler Anna som er fjorten år, snart femten. En sommerferie er hun på hytta sammen med foreldrene og hennes bror Karl Martin. Anna møter en gutt denne sommeren som het Didrik som er seksten år, hun blir forelsket i han. En dag kommer bestevenninnen hennes Amanda på besøk opp på hytta. Når Amanda kommer opp på hytten tar Anna henne med får å møte Didrik som er hennes store sommerflørt. Men Amanda blir også forelsket i ham, å flørter med han rett foran Anna. Anna blir veldig sur å gleder seg til Amanda skal reise hjem. Amanda drar og Anna har Didrik for seg selv igjen. En dag møter hun Didrik på stranden og etter en stund blir hun med han opp på hytta der det var ingen hjemme. Før Anna vet ordet av det ligger de nakne i sengen. Anna har hatt sex for første gang. Hun ville egentlig ikke. Hun bare gjorde det, hun var redd for å være den siste som ”gjør det”. Forvirret og usikker reiser hun tilbake til byen. Så kommer høsten, kald og mørk. Sakte går det opp for Anna at noe er forandret. Hun er gravid. Det blir mye krangling med foreldrene når hun forteller dem og Didrik har fått seg ny kjæreste.
Oppbygging:
Romanen var oppbygd på en hovedhandling som var Annas tabbe hun gjorde den sommerferien på hytta. Men hovedhandlingen strekker seg over fen bihandlinger der Didrik hadde begynt på ett nytt liv etter sommerflørten uten at han viste om hva Anna gikk igjennom.
Romansjanger:
Denne romanen var helt klart en ungdomsroman. Her tror jeg forfatteren prøvd å nå fram til ungdommer, hva som kan skje. Budskapet i boka peker rett på ungdomsmiljøet.
Miljøet i romanen:
I handlingen er miljøet bygdemiljø. Får selve handlingen starter opp hytten hos Didrik. Men den handlingen forsetter videre i bymiljø når Anna kommer hjem fra hytte turen den sommeren og finner ut at hun er gravid.
Personkarakteristikker:
Anna er hovedpersonen hun er fjorten år denne sommeren men blir femten snart. Anna begynner i 9. klasse. Anna har vanelig høyde til alderen sin, men litt tynn. Hun har brunt skulderlangt hår og brune øyne. Hun er en vanlig ungdom som har sine fristelser. I Begynnelsen av romanen er hun veldig tynn og spinkel. Men etter hvert når hun er gravid blir hun kraftigere, og får større mage. Oppførselen har også endret seg, hun er ikke lenger ute sammen med vennene sine, ligger bare å sover inne. Mot slutten av romanen blir hun fort sur og krangler mye.
Den andre hovedpersonen er Didrik som er seksten år. Han har lyst hår og er har svært brun hudfarge. Han merker ikke stort forandring før og etter hendelsen men de har sine krangler og kommer til enighet. De andre personene i romanen var foreldrene og broren Karl Martin. Her oppstår det også mye krangling da de finner ut at Anna er gravid. Men ellers er foreldrene svært omsorgsfulle og tar vare på Anna.
Budskap i romanen:
Unni Lindell skriver ekte og ikke fult så hyggelig om unge ungdommers forelskelse, og om et barn som får barn. Hun gir en veldig skremmende fremstiling av fjorten år gamle Anna og hennes forelskelse, redsel og fortvilelse. Forfatteren i bok prøvd å få fram budskapet om hva som han skje/ konsekvensene om å ha samleie i en så tidelig alder.
Fortellermåte:
Handlingen i romanen kom fram ved at alt viste seg etter noen måneder hva konsekvensen av sex den sommeren ble til. Fortfatteren skriver i 3.person det vil si at hun selv er forteller og ikke en av personene i boka.
Konklusjon:
Det er en sterk og spennende roman. Handlingen var ganske skremmende. Igjennom hele bok tenkte Anna tilbake på hendelsen den dagen i sommerferien. Alt forandret seg totalt etter det. Min mening om bok er at det er en veldig spennende bok som jeg tror mange ungdommer burde lese, fra alderen 13 å oppover kanskje. Den har sterke hendelsen som kan slå kraftig tilbake, man tenker veldig mye over ting når man leser denne boken. Den var kjempe bra!
Av: Victoria Marianne 10B
tirsdag 29. januar 2008
Klamydia!
Klamydia øker stadig. Omtrent 20 000 personer får vite at de har klamydia i året, og klamydia er en vaneligste seksuelt overførbare sykdommer hos oss. Den skyldes en bakterie som trenger igjennom smårifter i slimhinnene ved samleie. Det kan ta 1-2 uker fra samleiet til sykdommen brytes ut. Da kan det svi når man tisser, og det kan komme litt utflod fra skjeden eller fra åpningen på penis. Men mange ganger får den som er smittet, ingen tegn på sykdommen. Derfor er det lurt å sjekke seg regelmessig og denne sykdommen. Legen tar en enkel prøve av slimhinnene, og en uke etter prøven er sendt inn, får vi svar. His klamydia ikke behandles, kan sykdommen føre til at egglederne hos kvinnene og bitestikklene hos mannen blir betente. Betente kan føre til at kvinnen eller mannen blir sterile, det vil si at de ikke kan få barn.
Den beste beskyttelsen mot klamydia er kondom!
Den beste beskyttelsen mot klamydia er kondom!
Syfilis
Syfilis er en infeksjon forårssaket av bakterien Treponema pallidum. Sydommen overføres vanligvis seksuelt, men kan også smittes fra mor til foster i svangerskapet. Syfilis er en sjelden sykdom i Norge. ! 2004 ble det diagnostisert 40 nye tilfeller, og av disse var 20 smittet utenfor Norge.
Herpesviruset på kjønnsorganene
Kjønnsherpes er en infeksjon på ytre kjønnsorganene som skyldes herpesvirus. Det er en veldig vanlig virus, en fjerdedel av alle 30-åringer har vært innom dette viruset. kjønnsherpes smittes ved seksuell kontakt. Viruset smittes først å fremst i herpessår, men man kan også bli smittet når huden kommer nær hverandre. Andre steder i underlivet som slimhinne kan også innholde viruset utenom utbrudd, særlig like før ett utbrudd starter. Et utbrudd kan være så diskre at det ikke merkes, man kan dermed ble smitte eller smite partnern dersom han/ hun ikke har sjekket seg for herpes. Kondom beskytter mot virus overføring fra og til penis, men kondomen dekker ikke hele hudområdet der smitten kan skje. Herpes kan også overføres til kjønnsorganene gjennom munnsex, vis partnern har herpes sår på eller i munnen der det andre mest vanlige stede å få det.
Den som er smittet, vil ha viruset i kroppen resten av livet. Noen får bare ett utbrudd mens andre får flere. Men hos de aller fleste blir utbruddet mindre og mildere etter hvert. Noen tegn til herpes, er at man begynner å klø det kan brenne i huden på forhoånd. Etterhvert får man utslett som starter med små blemmer. Disse sprekker og blir til sår. Sårene gror i løpet av 8-10 dager.
Hos kvinnen får man det som oftest på kjønnsleppene, rundt skjedeåpningen og på livmortappen. Mens hos mennene kommer sårene på forhuden eller på penishodet.
Vis man lurer på om man har fått det kan detvære lurt å kontakte lege eller apotek om å få hjelp til å få minsket utbruddet med tablettinntakk eller andre mer drastiske midler om det er svært eller plagsomt utbrudd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)