Gentenologi uke 7

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:

Cellekjernen:
I cellekjernen finnes det arvematrialet, DNA, som styrer aktivitetene i cellen. DNA innholder oppskriftene ( genene) på proteiner.
Cytoplasmaet og cytosol: er alt innenfor cellemembranen unntatt cellekjernen. Cytoplasmaet onnholder organcellene og en seig væskse som kalles cytosol.
Mitokondrier: I mitikondriene spaltes enkle næringsstoffer til vann katbondioksid
og energi. smtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding. Mitokondriene har sitt eget DNA.
Indre kanalsystem: Kanalsystemet har som funksjon å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.
Ribosom: Ribosomene bygger opp proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i gang.
Cellemembran: er en hinne som omgir celleinnholdet og kontrollerer stofftransporten imm og ut av cellen.

Jeg vet DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av:
arvematrialet inni en celle består av lange trådaktige strukturer. Disse trådene er DNA. DNA er en forkortelse for deoxyribonukleinsyre. Hos mennesket er det vanelgsvis 46 DNA-molekyler i en celle. Det er 46 DNA-molekyler i en celle, for man får 23 slike molekyler av hver av foreldrene. DNA danner en dobbel spiral omtrent som en spiralsnodd stige. Sidene på stigen er bygd opp av sukker og fosfatgrupper. Stigtrinnene er bygd opp av basepar. Det finnes fire forskjellige baser: adenin(A), tymin(T), cytosin(C) og guanin(G).

Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:
Et gen er en liten del av DNA som innholder oppskriften på et bestemt protein. Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre. Genene utgjør bare 3% av DNAet. Hvilk funksjoner resten av DNAet har, er i stor grad ukjent. Men deler har sannsynligvis med regulering av gener å gjøre.

Jeg kan fortelle om protinets roller i kroppen vår:
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktiv betyr at oppskriften nå brukes til å produsere proteiner. Proteinene har stor betydning for hvordan cellene er bygd opp og hvilken oppgave cellene har. Proteinene er derfor med på å bestemme hvilk egenskaper vi har. Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoffer mens andre proteiner er ezymer som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein:

Proteinsyntesen starter først med at det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Denne kopien kalles RNA. Dette skjer ved at DNA åpner seg ved hjelp av et enzym. Nye baser settes inn på den ene halvdelen av DNA og dannes RNA. Når kopieringen er ferdig løsner RNA, og DNA lukker seg igjen. RNA går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet, hvor den fester seg til et ribosom. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskrift på RNA. Tre baser på RNA koder for en bestemt aminosyre. Kodene avleses etter tur. Aminosyrenes transportmolekyler frakter aminosyrene til riktig plass i det voksende proteinet. Proteinet er ferdig når hele RNAmolekylet er avlest og alle aminosyrene er koblet sammen.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

1I menneskeceller er arvmatrialet delt opp i 46 DNA-molekyler.

her ser du fire av dem i en celle:

2 Før cellen begynner å dele seg lages det er kopi av hvert DNA- molekyl. Dette gjennomgår under lenken "kopiering av DNA":

3 DNA-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer. Kjernemembranen forsvinner:

4 Kromosomene samles på midten av cellen:

5De to kopiene trekkes til hver sin side av cellen:

6 Cellen deler seg, og kromosomene kveiles ut igjen. Det dannes ny kjerne. Resultat: To dattarceller med der samme arvematrialet som morcellen:

Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannynlighet for at en egenskapnedarves: