Genteknologi: Uke 9

Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose):
Dannelse av kjønnsceller (meiose) skjer fra stamceller i eggstokkene og testiklene. Ved befruktning, smelter en eggcelle og en sædcelle sammen. Resultatet blir en befruktet eggcelle. Stamceller er uspialiserte celler som har evne til å dele seg og være opphav til spesiliserte kroppsceller. Kjønnscellene (eggceller og sædceller) innholder bare 23 DNA-molekyler. når de blitt satt sammen får de 46 kromosomer i hver celle. Dannelsen skje rigjennom en proses så til slutt er resultatet fire datterceller ( enten sædceller eller eggceller) med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle cellene har forskjellig arvematriale.

Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg og andre ikke:
Cellene har ulike funksjon og ulikt utseende fordi ulike gener har vært eller er aktiv i de forskjellige celletypene.

Jeg vet hva genenes "rolle" er:
Genenes roller at gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktiv betyr at oppskriften nå brukes til å produsere proteiner.

Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar:
Nesten alle menneskeceller har 46 kromosomer, hvor to og to er homologe og danner par. To homologe kromosomer har lik lengde, og de innholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer opprinnelig fra morens eggcelle og de andre fa farens sædcelle. Det er tilsammen 23 kromosompar i hver celle. Et gen er en bestemt del av kromosomel, og dette genet finnes på begge kromosomet, og dette genet finnes på begge kromosomene i paret. Det er derfor to varianter av hvert gen i en vanlig celle. Hvert kromosompar kan ha like eller forskjellihe varianter av et gen.

Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn:

Jeg kan forklare "arvelige sykdommer":
"Arvelige skydommer" skyldes/ kommer fra at det oppstår en feil i et enkelt gen fører til at proteinet som genet koder for ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet kan ha en viktig rolle i cellen kan slike genfeil go alvorlige sykdommer.

Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive:
Cystisk fibrose er en recessiv arvelif sykdom. Huntingtonssykdommen er en dominant sykdom. Familiær hyperkolesterlemi er en dominant sykdom. Og til slutt er det brystkreft som er en dominant genvariant.

Jeg kan forklare utdypende om minst to arvelig sykdommer:

En arvelig sykdom kalt Cystisk fibrose er en av de vaneligste arveelige sykdommene.Denne sykdommen er recessiv. CF skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromosom nr.7. Sykdommen fører blant annet til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette igjen lungene. Det er også vanelig med gjentatte infeksjoner. Behandling: slimløsende medisin, antibiotika, lungetransplantasjon og trening har forbyggende effekt. En annen arvelig sykdom som heter Huntingtons sykdom som er en dominant sykdom. Sykdommen skyldes en genfeil på Huntingtin-genet som er lokalisert på kromosom 4. Genfeilen medfører produksjonen av et unormalt protein som dreper hjerneceller og gir en alvorlig form for hjernsvinn. Vanelig sykdimstegn er f.eks ufrevilig bevegelse og deprisjon. Behanlding av denne sykdommen en del medikamenter kan dempe de ufrivillige bevegelsene og depresjonene, men ikke stanse utviklingen.
Familiær hyperkolesterolemi er en dominant sykdom. de som har sykdommen har en defekt HF-gen. Årsak og sykdomstegn skyldes en mutasjon på et gen som ligger på kromosom nr. 19. og som fører til at leveren ikke greier å bryte ned det farlige kolestrolet i blodet. konsekvensen er massive fettavleiringer i blodårene, og svært høy risiko for hjerninfark i relaktiv ung alder. behandles med medisin som dreper kolestrolet.
Brystkreft er en arvelig sykdom som dominant genvariant. Årlig dør ca. 700 av sykdommen. Årsaken er at det skyldes en mutasjon i BRCA-henet. Når dette genet er mutert er risikon stor for at veksten skal komme ut av kontroll og at kreft utvikles.

Jeg vet forskjellen på ”arv” og ”miljø” og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av ”arv”, ”miljø” og ”arv og miljø”:
Forskjellen på "arv" og "miljø" er at arv er det man arver det som er i kroppen mens miljø er det vi vokser opp i, som påvirker vår atferd, vår mulighet og være interesser.
Egenskaper som blir bestemt av "arv" er blodtype, fargeblindhet, downs syndrom og øyenfarge. Egenskaper som blir bestemt av "miljø" er kristen. kort hår og analfabet.
Egenskaper som blir bestemt av begge er: temprament, høyde, musikalitet og spenst.

Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå:
Mutasjon er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematrialet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spntant, vedpåvirking av radioaktive stråling eller kjernikalier, eller ved bruk avgenteknologi.

Gentenologi uke 7

Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør:

Cellekjernen:
I cellekjernen finnes det arvematrialet, DNA, som styrer aktivitetene i cellen. DNA innholder oppskriftene ( genene) på proteiner.
Cytoplasmaet og cytosol: er alt innenfor cellemembranen unntatt cellekjernen. Cytoplasmaet onnholder organcellene og en seig væskse som kalles cytosol.
Mitokondrier: I mitikondriene spaltes enkle næringsstoffer til vann katbondioksid
og energi. smtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding. Mitokondriene har sitt eget DNA.
Indre kanalsystem: Kanalsystemet har som funksjon å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellen.
Ribosom: Ribosomene bygger opp proteiner fra aminosyrer etter oppskriften i gang.
Cellemembran: er en hinne som omgir celleinnholdet og kontrollerer stofftransporten imm og ut av cellen.

Jeg vet DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av:
arvematrialet inni en celle består av lange trådaktige strukturer. Disse trådene er DNA. DNA er en forkortelse for deoxyribonukleinsyre. Hos mennesket er det vanelgsvis 46 DNA-molekyler i en celle. Det er 46 DNA-molekyler i en celle, for man får 23 slike molekyler av hver av foreldrene. DNA danner en dobbel spiral omtrent som en spiralsnodd stige. Sidene på stigen er bygd opp av sukker og fosfatgrupper. Stigtrinnene er bygd opp av basepar. Det finnes fire forskjellige baser: adenin(A), tymin(T), cytosin(C) og guanin(G).

Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA:
Et gen er en liten del av DNA som innholder oppskriften på et bestemt protein. Proteinene er med på å bestemme egenskapene våre. Genene utgjør bare 3% av DNAet. Hvilk funksjoner resten av DNAet har, er i stor grad ukjent. Men deler har sannsynligvis med regulering av gener å gjøre.

Jeg kan fortelle om protinets roller i kroppen vår:
Gener er oppskriften på proteiner. At et gen er aktiv betyr at oppskriften nå brukes til å produsere proteiner. Proteinene har stor betydning for hvordan cellene er bygd opp og hvilken oppgave cellene har. Proteinene er derfor med på å bestemme hvilk egenskaper vi har. Ulike proteiner har ulike oppgaver. Noen proteiner er byggestoffer mens andre proteiner er ezymer som styrer de kjemiske reaksjonene i cellene.

Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein:

Proteinsyntesen starter først med at det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen. Denne kopien kalles RNA. Dette skjer ved at DNA åpner seg ved hjelp av et enzym. Nye baser settes inn på den ene halvdelen av DNA og dannes RNA. Når kopieringen er ferdig løsner RNA, og DNA lukker seg igjen. RNA går fra cellekjernen og ut i cytoplasmaet, hvor den fester seg til et ribosom. Ribosomene lager et protein ved å koble sammen aminosyrer etter oppskrift på RNA. Tre baser på RNA koder for en bestemt aminosyre. Kodene avleses etter tur. Aminosyrenes transportmolekyler frakter aminosyrene til riktig plass i det voksende proteinet. Proteinet er ferdig når hele RNAmolekylet er avlest og alle aminosyrene er koblet sammen.

Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer:

1I menneskeceller er arvmatrialet delt opp i 46 DNA-molekyler.

her ser du fire av dem i en celle:

2 Før cellen begynner å dele seg lages det er kopi av hvert DNA- molekyl. Dette gjennomgår under lenken "kopiering av DNA":

3 DNA-molekylene kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer. Kjernemembranen forsvinner:

4 Kromosomene samles på midten av cellen:

5De to kopiene trekkes til hver sin side av cellen:

6 Cellen deler seg, og kromosomene kveiles ut igjen. Det dannes ny kjerne. Resultat: To dattarceller med der samme arvematrialet som morcellen:

Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannynlighet for at en egenskapnedarves: